Ring oss:
+47 400 90 497
e-post:
kontakt@psykologengan.no
I depressiv episode oppstår fire grupper av symptomer.
Affektive symptomer – dvs. humør relatert, for eksempel tristhet, depresjon, tomhet, irritabilitet, motløshet eller apati. Kognitive symptomer – negative tanker er vanligvis overdrevet og irrasjonell.
En deprimert person opplever annerledes seg selv og verden enn når han er frisk. Man har en tendens til å oppfatte seg selv, verden og fremtiden i svarte farger. Eksempler på tanker som den deprimerte kan ha er:
Atferds symptomer relatert til depresjon – på grunn av apati og redusert motivasjon deprimerte mennesker ofte trekke seg fra sosial aktivitet og begrense sin virksomhet. De kan bevege seg og snakke langsommere enn vanlig, og andre viser agitasjon – de er engstelige, er stresset, de fikler med hendene, de gestikulerer for mye.
Somatiske symptomer – endringer i appetitt, søvn og energinivå. Søvn endringer kan omfatte mangel på søvn eller overflødig søvn, problemer med å sovne inn eller tidlig oppvåkning. Endringer i appetitt kan være i form av økt vekt eller vekttap.
Depresjon diagnose stilles bare hvis noen av disse elementene er til stede i minst to uker, og forstyrrer dine daglige aktiviteter.
KAT terapi er effektiv i løpet av en episode av depresjon (akutt fase) og i støttebehandling. Den deprimerte lærer seg teknikker for å forebygge depresjon i fremtiden: aktivitets planlegging, følelsesregistrering, tankeregistrering. Det er også viktig å lære å gjenkjenne tidlige tegn på tilbakefall av depresjon.
Dette er fobier som omfatter frykt for å bli kritisk gransket av andre, som fører til at du unngår sosiale situasjoner. Du er redd for å tiltrekke deg andres oppmerksomhet. Mange har lav selvfølelse og er overdrevent redd for kritikk. Det er også typisk at man stiller svært høye krav til seg selv.
Angsten kan føre til at du opplever plager som rødming, skjelving på hendene, kvalme eller trang til å gå på toalettet og noen ganger vil den som har angst tro at det er disse tingene som er det egentlige problemet. Dersom plagene blir sterke nok, kan man også få panikkanfall i sosiale situasjoner.
Sosial fobi vil ofte føre til betydelig redusert evne til å fungere på skole, i arbeid og i forhold til familie og venner.
Kognitiv atferdsterapi består i å hjelpe med å endre måten å tenke på. Særlig er man opptatt av å endre negative tanker som kommer automatisk, ofte uten at du er klar over det. For eksempel kan du lære deg å unngå å tolke alle signaler fra andre som uttrykk for at de ikke liker deg.
Hovedtrekket her er tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk). Denne angsten er ikke som ved fobiene begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter og er derfor uforutsigbar.
Plagene kan være de samme som ved andre angstlidelser og omfatter:
Mange tror naturlig nok at de er kroppslig syke når de merker slike ting, for eksempel har mange som blir sendt til sykehus med brystsmerter og mistanke om hjertesykdom egentlig en angstlidelse. På grunn av disse plagene kan det i neste omgang oppstå frykt for å dø, miste kontrollen eller å bli gal. Noen ganger kan man få slike anfall i forbindelse med en depresjon. Hvis man er deprimert når anfallene starter, bør man først få behandling for depresjonen. Halvparten av dem som har panikkangst har samtidig agorafobi.
Kognitiv atferdsterapi hjelper med å redusere angst og panikkanfallene En viktig del av angsttrening er å øve på å akseptere det som skjer i kroppen, og å flytte oppmerksomheten bort fra kroppen og ut mot omgivelsene. En annen viktig del er å redusere angsten for angsten, og få kontroll over katastrofetanker som forsterker angst. Det kan du gjøre ved systematisk å utsette deg for fryktede situasjoner eller kroppsfornemmelser. Ved å bli værende til angsten reduseres får du demonstrert i praksis at dette er forbigående og ufarlige kroppsreaksjoner.
Dette er en angsttilstand som i motsetning til fobiene ikke er begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, vi snakker gjerne om en fritt flytende angst.
De som har dette kan ha ulike plager som vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet eller ubehag i øvre del av magen. Man er ofte redd for at en selv eller en slektning snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke.
Den behandlingsmetoden som har best dokumentasjon ved generalisert angstlidelse er kognitiv terapi. Denne tilnærmingen kombinerer problemløsning og endring av negative tankemønstre. Dette kan suppleres med metoder for avspenning. Ved generalisert angstlidelse er det ofte viktig at pasienten får hjelp til å redusere sin bekymring for egen bekymring og få styrket følelsen av å ha kontroll over slike kverntanker og over hverdagens utfordringer.
PTSD er en betegnelse på en samling symptomer som noen opplever etter å ha erfart potensielt traumatiserende hendelser. Potensielt traumatiserende hendelser kan defineres som hendelser av usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis vil fremkalle sterkt ubehag hos de fleste.
Hvis du har PTSD kan du oppleve å få sterke minner om den traumatiske hendelsen. Du kan ha “flashbacks”, der du gjennomlever hendelsen på nytt, og mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen.
PTSD kan også få deg til å føle deg stadig på vakt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Plagene dine kan være en belastning i forholdet til familie og venner.
Noen har også fysiske symptomer. Du kan føle deg svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt.
Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer.
Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis du har PTSD, vil symptomene ofte bli verre med tiden, og påvirke funksjonsevnen din.
Det kan være vanskelig og snakke om den traumatiske hendelsen, men det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen om dette. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.
I kognitiv atferdsterapi behandling av PTSD bruker jeg veldig effektivt og forskningsbasert metode «Eksponering for indre bilder» etter E. Foa. Metoden består av 10 timers terapi som varer 3 mnd.
Hypokondri er en angstlidelse som innebærer en overdreven frykt for egen helse og alvorlig sykdom. Hypokondere har helseangst og er redd for å dø. Felles for dem er at de bruker mye krefter på å unngå å bli syk eller dø. Hypokondere er friske, men er syke på den måten at de har en angstlidelse. Ofte er hypokondere redde for å lide av en eller annen alvorlig sykdom som kreft, hjertesykdom eller en alvorlig nevrologisk sykdom som Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) eller annen hjernesykdom. AIDS-frykt er også vanlig, og noen er også redd for å bli handicappet. Hypokondere oppsøker ofte legen, som stadig må bekrefte at de er friske. Siden hypokonderen fortsatt er overbevist om at hun/han er syk, vil vedkommende ikke slå seg til ro med legens vurderinger.
I kognitiv atferdsterapi tar man ofte utgangspunkt i en enkelt hendelse eller situasjon i livet, vanligvis en erfaring fra nåtiden. Det kan være et symptom man har opplevd som skremmende, en situasjon som har medført en uønsket sterk emosjonell reaksjon eller en urovekkende tanke. Situasjonen blir så gjenstand for analyse og drøfting, med det formål å få tilgang til de underliggende holdninger eller leveregler. For å identifisere disse bruker man de automatiske tankene, de tankene som spontant dukker opp i en gitt situasjon. De viktigste levereglene ved hypokondri er oftest relatert til døden, evnen til å leve med usikkerhet og kunne ta avgjørelser under tvil, synet på fortiden, nåtiden og fremtiden, synet på seg selv, holdningen til angst og kriterier for symptomtolking.
I behandling av Hypokondri første resultatene kommer etter 3 til 4 mnd.
OCD er en sykdom hvor tvangstanker eller tvangshandlinger er de viktigste symptomer. Tvangen innvirker på dagliglivet og sosial fungering.
De fleste av oss kan av og til føle på at man skulle sjekket en gang til om komfyren var slått av, eller kanskje føle behov for å vaske hendene selv om det egentlig ikke er nødvendig. Men det er forskjell på å ha flyktige tanker av og til rundt dette, til at disse tankene og eventuelt påfølgende handlinger gjør at man ikke rekker bussen for eksempel og at det gjør det vanskelig å delta i sosiale tilstelninger.
Tvangstanker (obsesjoner) Tankene kan bestå av gjentatte, vedvarende tanker eller bilder som er påtrengende, meningsløse eller ubehagelige. De kan og være aggressive, seksuelle eller skremmende. Tankene er ikke bare en normal overdreven engstelse. Personen forsøker å undertrykke tankene, fordi personen er klar over at tankene kommer innenfra.
Tvangshandlinger (kompulsjoner) kan bestå i gjentatt atferd som personen føler seg tvunget til å utføre. Handlingene reduserer ubehag og angst. Personen er klar over at tvangen er overdrevet, og at den i neste omgang medfører ubehag, er tidkrevende og forstyrrende.
Sykdomsbildet kan være preget av hva vi på folkemunne ville kalle tellesyke, sjekkesyke, tvilesyke, ordensmani, vaskemani, samlemani. Lidelsen deles opp i lett, middels, alvorlig eller ekstrem.
Kognitiv terapi er den best dokumenterte ikke-medikamentelle behandlingen. Målet med behandlingen er å endre dysfunksjonelle oppfatninger, vurderinger og påtrengende tanker og handlinger knyttet til dem. I løpet av behandlingen de er også introdusert alternative strategier for å handtere tvangshandlinger. Her er undervisning av pasienten, som nevnt ovenfor, viktig. Eksponering innebærer at pasienten blir tatt med i en situasjon hvor han eller hun gjerne får tvangstanker og behov for å utføre tvangshandlinger. Dette gjøres gradvis, slik at man begynner veldig forsiktig. Man trener deretter på å utsette responsen, med mål om å bli kvitt responsen helt, samt en omgjøring av pasientens tankemønster, hvor det oppmuntres til å identifisere og stille spørsmålstegn ved tvangstanker og tvangshandlinger. For eksempel kan pasienten bli bedt om å ta på noe han/hun føler er skittent og deretter utsette/avvenne overdreven, gjentakende håndvask.
Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.