Ring oss:
+47 400 90 497
e-post:
kontakt@psykologengan.no
Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Kjernen i KAT er å støtte klienten i å mestre sine problemer og gi hjelp til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene.
Fokus rettes mot hvordan klienten skaper mening i forhold til hendelser i livet sitt. Et sentralt mål er å hjelpe klienten med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd, og hvordan dette påvirker symptomer og fungering.
I kognitiv terapi er det et mål å styrke klientens ferdighet til å identifisere slike selvdestruktive onde sirkler. I terapien gjøres personen oppmerksom på virkningen av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Terapeut og klient drøfter muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid mellom terapeut og klient, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i klientens hverdag, og det er klientens opplevelse av sin situasjon som står i sentrum. Terapeuten må hele tiden sikre seg at alliansen med klienten er til stede, og at terapeut og klient har en felles forståelse av hvilke problemer de arbeider med å løse. En vellykket terapi innebærer også at klienten har fått med seg en økt forståelse for hva som har bidratt til å opprettholde problemene og virkemidler som kan brukes til å forebygge nye problemer. Den gode terapi er derfor også hjelp til selvhjelp.
Et viktig utgangspunkt for den kognitive tilnærmingen er at det er en glidende overgang mellom psykiske lidelser og normal fungering; det dreier seg om gradsforskjeller og ikke vesensforskjeller. Derfor vil vi alle, i hvert fall til en viss grad, kjenne oss igjen i hva et andre menneske med psykiske helseproblemer opplever. Et eksempel er at innholdet i tvangstankene som klienter med tvangslidelse strever med å få kontroll på og ofte skammer seg dypt over, er omtrent de samme som for de ubehagelige og uakseptable innskytelsene folk flest kan få innimellom.
Kjernen i kognitiv terapi er å støtte klienten i å mestre sine problemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for klienten. Klienten hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.
Kognitiv terapi er også kjennetegnet ved at terapeuten vanligvis er aktivt samtalende: informerer, forklarer, gir råd og stiller mange konkrete spørsmål. Terapeuten søker å være klar og tydelig, og fremtrer typisk som en person det er rimelig lett å forholde seg til. Kognitiv terapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser. Dette er bakgrunnen for at kognitiv terapi ofte fremheves i nasjonale behandlingsveiledere, også her i Norge.
Behandlingsalliansen står sentralt i kognitiv terapi. Klientens engasjement og involvering er avgjørende for et positivt resultat av behandlingen. Terapi preget av et aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål fungerer best. Terapeuter som oppnår gode resultater beskrives gjerne av klienter som varme, oppmerksom, forståelsesfulle og kompetente. Et viktig mål i terapi er at klienten forholder seg utforskende og spørrende til sitt liv, sine tenkemåter og sin egen indre samtale. Klienten blir i større grad i stand til å gi seg selv bekreftelse, støtte, forståelse og trøst. Samtidig makter klienten i større grad å involvere seg i og bruke sine sosiale nettverk. Psykisk lidelse er ofte knyttet til selvforakt og selvkritikk, skam- og skyldfølelse. Et kjennetegn ved den gode terapeutiske samtalen er nettopp at den stimulerer til konstruktive og støttende indre samtaler. Den inspirerer til utforskning av og refleksjon rundt egne holdninger og tanker, den gir håp om at endring er mulig og mot til å gjennomføre endring.
Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Kjernen i KAT er å støtte klienten i å mestre sine problemer og gi hjelp til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene.
Fokus rettes mot hvordan klienten skaper mening i forhold til hendelser i livet sitt. Et sentralt mål er å hjelpe klienten med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd, og hvordan dette påvirker symptomer og fungering.
I kognitiv terapi er det et mål å styrke klientens ferdighet til å identifisere slike selvdestruktive onde sirkler. I terapien gjøres personen oppmerksom på virkningen av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Terapeut og klient drøfter muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid mellom terapeut og klient, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i klientens hverdag, og det er klientens opplevelse av sin situasjon som står i sentrum. Terapeuten må hele tiden sikre seg at alliansen med klienten er til stede, og at terapeut og klient har en felles forståelse av hvilke problemer de arbeider med å løse. En vellykket terapi innebærer også at klienten har fått med seg en økt forståelse for hva som har bidratt til å opprettholde problemene og virkemidler som kan brukes til å forebygge nye problemer. Den gode terapi er derfor også hjelp til selvhjelp.
Et viktig utgangspunkt for den kognitive tilnærmingen er at det er en glidende overgang mellom psykiske lidelser og normal fungering; det dreier seg om gradsforskjeller og ikke vesensforskjeller. Derfor vil vi alle, i hvert fall til en viss grad, kjenne oss igjen i hva et andre menneske med psykiske helseproblemer opplever. Et eksempel er at innholdet i tvangstankene som klienter med tvangslidelse strever med å få kontroll på og ofte skammer seg dypt over, er omtrent de samme som for de ubehagelige og uakseptable innskytelsene folk flest kan få innimellom.
Kjernen i kognitiv terapi er å støtte klienten i å mestre sine problemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for klienten. Klienten hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.
Kognitiv terapi er også kjennetegnet ved at terapeuten vanligvis er aktivt samtalende: informerer, forklarer, gir råd og stiller mange konkrete spørsmål. Terapeuten søker å være klar og tydelig, og fremtrer typisk som en person det er rimelig lett å forholde seg til. Kognitiv terapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser. Dette er bakgrunnen for at kognitiv terapi ofte fremheves i nasjonale behandlingsveiledere, også her i Norge.
Behandlingsalliansen står sentralt i kognitiv terapi. Klientens engasjement og involvering er avgjørende for et positivt resultat av behandlingen. Terapi preget av et aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål fungerer best. Terapeuter som oppnår gode resultater beskrives gjerne av klienter som varme, oppmerksom, forståelsesfulle og kompetente. Et viktig mål i terapi er at klienten forholder seg utforskende og spørrende til sitt liv, sine tenkemåter og sin egen indre samtale. Klienten blir i større grad i stand til å gi seg selv bekreftelse, støtte, forståelse og trøst. Samtidig makter klienten i større grad å involvere seg i og bruke sine sosiale nettverk. Psykisk lidelse er ofte knyttet til selvforakt og selvkritikk, skam- og skyldfølelse. Et kjennetegn ved den gode terapeutiske samtalen er nettopp at den stimulerer til konstruktive og støttende indre samtaler. Den inspirerer til utforskning av og refleksjon rundt egne holdninger og tanker, den gir håp om at endring er mulig og mot til å gjennomføre endring.